Gjensidig tillit

Image

Gjensidig tillit i befolkningen er en viktig faktor for et lands verdiskaping. Når vi stoler på hverandre, kan vi samarbeide på en økonomisk effektiv måte. Bl.a. trenger vi færre advokater og færre og enklere formelle kontrakter. At Norge ligger på verdenstoppen i tillitsnivå er kanskje ikke så overaskende, men desto mer tilfredsstillende.

Oljen og norsk velstandsutvikling

Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt nylig en tale på Harvard Kennedy School (“Monetary policy and wealth management in a small petroleum economy”), hvor han bl.a. illustrerte den norske velstandsutviklingen knyttet til oljefunnet i 1969 på en god måte.

Norwegian prosperity development

Figuren viser det relative inntektsnivået mellom Norge og Sverige. Frem til 1969, da det ble funnet olje i den norske delen av Nordsjøen, var dette inntektsnivået stabilt. Siden da har det norske inntektsnivået steget markant, først og fremst knyttet til de store inntekter fra oljeutvinningen.

Norwegian exports

Oljevirksomhetens økende dominans i norsk økonomi gjør også at petroleumsprodukter nå utgjør mer enn 50 prosent av norsk eksport. Denne konsentrasjonen rundt en næring gjør imidlertid at Norge blir mer sårbar for mulige fremtidige prissjokk på olje og gass.

Kypros – et eksempel for fremtidig løsning av bankkriser i Europa

En enkel beskrivelse av kilden til bankkrisen på Kypros er at landets to store banker tiltrakk seg store innskudd fra utlandet, som de så brukte til å investere i greske statsobligasjoner og å gi lån til greske selskaper. Denne aktiviteten påført bankene betydelige tap, og de ble som følge av dette betalingsudyktige overfor sine kreditorer. En ganske klassisk bankkrise med andre ord.

Selv om Kypros’ finanssystem er marginalt, så vil trolig den etablerte løsningen av landets bankkrise ha vidtrekkende betydning, ved å stå som modell for hvordan man i fremtiden kan løse tilsvarende og større bankkriser uten bruk av skattebetalernes penger og uten at det finansielle systemet havarerer.

Banken reddes ved først å skille ut dårlige lån og verdipapirer i en egen “bad bank”. På den måten kan den “normale” bankvirksomheten videreføres i den gjenværende banken. Underbalansen (tapet) som banken påføres gjennom nedskrivingen og utskillelsen av dårlige lån og verdipapirer, må dekkes av de usikrede kreditorene. Disse kreditorene er bl.a. innskytere med bankinnskudd større enn fastsatt garantibeløp (EUR 100.000 i EU). Selve dekningen skjer ved at de nevnte innskytere (og andre berørte fordringshavere) må konvertere deler av sitt innskudd til aksjer i banken. De vil dermed bli aksjonærer i banken. De tidligere aksjonærene vil få marginalisert sin eierandel gjennom utvanningseffekt fra konverteringen.

På den måten blir ingen skattebetalere belastet, og bankens normale og samfunnsviktige virksomhet kan videreføres.

Trenerbloggen

Fotballfaglig hjelpeverktøy for trenere av CSK J17

ZeroHedge News

Med skråblikk på samfunn og økonomi.

Med skråblikk på samfunn og økonomi.

The Tell

The Markets News and Analysis Blog