Gjensidig tillit

Gjensidig tillit i befolkningen er en viktig faktor for et lands verdiskaping. Når vi stoler på hverandre, kan vi samarbeide på en økonomisk effektiv måte. Bl.a. trenger vi færre advokater og færre og enklere formelle kontrakter. At Norge ligger på verdenstoppen i tillitsnivå er kanskje ikke så overaskende, men desto mer tilfredsstillende.

Kypros – et eksempel for fremtidig løsning av bankkriser i Europa

En enkel beskrivelse av kilden til bankkrisen på Kypros er at landets to store banker tiltrakk seg store innskudd fra utlandet, som de så brukte til å investere i greske statsobligasjoner og å gi lån til greske selskaper. Denne aktiviteten påført bankene betydelige tap, og de ble som følge av dette betalingsudyktige overfor sine kreditorer. En ganske klassisk bankkrise med andre ord.

Selv om Kypros’ finanssystem er marginalt, så vil trolig den etablerte løsningen av landets bankkrise ha vidtrekkende betydning, ved å stå som modell for hvordan man i fremtiden kan løse tilsvarende og større bankkriser uten bruk av skattebetalernes penger og uten at det finansielle systemet havarerer.

Banken reddes ved først å skille ut dårlige lån og verdipapirer i en egen “bad bank”. På den måten kan den “normale” bankvirksomheten videreføres i den gjenværende banken. Underbalansen (tapet) som banken påføres gjennom nedskrivingen og utskillelsen av dårlige lån og verdipapirer, må dekkes av de usikrede kreditorene. Disse kreditorene er bl.a. innskytere med bankinnskudd større enn fastsatt garantibeløp (EUR 100.000 i EU). Selve dekningen skjer ved at de nevnte innskytere (og andre berørte fordringshavere) må konvertere deler av sitt innskudd til aksjer i banken. De vil dermed bli aksjonærer i banken. De tidligere aksjonærene vil få marginalisert sin eierandel gjennom utvanningseffekt fra konverteringen.

På den måten blir ingen skattebetalere belastet, og bankens normale og samfunnsviktige virksomhet kan videreføres.