Kypros – et eksempel for fremtidig løsning av bankkriser i Europa

En enkel beskrivelse av kilden til bankkrisen på Kypros er at landets to store banker tiltrakk seg store innskudd fra utlandet, som de så brukte til å investere i greske statsobligasjoner og å gi lån til greske selskaper. Denne aktiviteten påført bankene betydelige tap, og de ble som følge av dette betalingsudyktige overfor sine kreditorer. En ganske klassisk bankkrise med andre ord.

Selv om Kypros’ finanssystem er marginalt, så vil trolig den etablerte løsningen av landets bankkrise ha vidtrekkende betydning, ved å stå som modell for hvordan man i fremtiden kan løse tilsvarende og større bankkriser uten bruk av skattebetalernes penger og uten at det finansielle systemet havarerer.

Banken reddes ved først å skille ut dårlige lån og verdipapirer i en egen “bad bank”. På den måten kan den “normale” bankvirksomheten videreføres i den gjenværende banken. Underbalansen (tapet) som banken påføres gjennom nedskrivingen og utskillelsen av dårlige lån og verdipapirer, må dekkes av de usikrede kreditorene. Disse kreditorene er bl.a. innskytere med bankinnskudd større enn fastsatt garantibeløp (EUR 100.000 i EU). Selve dekningen skjer ved at de nevnte innskytere (og andre berørte fordringshavere) må konvertere deler av sitt innskudd til aksjer i banken. De vil dermed bli aksjonærer i banken. De tidligere aksjonærene vil få marginalisert sin eierandel gjennom utvanningseffekt fra konverteringen.

På den måten blir ingen skattebetalere belastet, og bankens normale og samfunnsviktige virksomhet kan videreføres.

Gearing

Gearing (belåning) er et kraftfullt redskap i investeringssammenheng.

Hvis du har 100.000 kr som du kan plassere til en avkastningsforventning etter ett år på 10.000 kr, så vil dette gi en avkastning på 10%. Hvis du også har muligheten til å låne 100.000 kr til 5% rente i tillegg, og derfor investerer til sammen 200.000 kr, så vil du derimot øke forventet avkastning til 15.000,-, tilsvarende 15%. Av avkastningen på 10.000 kr fra de 100.000 kr som ble lånt, så skal långiver ha 5.000 kr mens investor beholder de resterende 5.000 kr.

Investors forventede meravkastning ved bruk av gearing kommer imidlertid som et resultat av økt risiko. Hvis investeringen slår feil, og faller med 47,5%, så vil man i det første alternativet sitte igjen med 52.500 kr av investeringen Et surt tap, men man sitter tross alt igjen med i overkant av halvparten av det investerte beløp. I det andre alternativet hvor man doblet investeringsbeløpet gjennom lån, så vil man sitte igjen med 105.000 kr av investeringen. Etter at långiveren har fått tilbake det utlånte beløpet med rente, så er det ikke noe igjen. Investor har tapt hele sin investering.

Poenget er at man ikke får en gratis tilleggsavkastning på 5 %-poeng ved bruk av den viste gearing. Forventet tilleggsavkastning er en rettmessig kompensasjon for økt risiko. Hvis man investerer de initielle 100.000 kr vil en “riktig” forventet avkastning være 10%. Hvis man imidlertid dobler investert beløp ved å låne 100.000 kr i tillegg, så vil en tilsvarende “riktig” forventet avkastning være 15%.

Som man ser så er risikoen knyttet til den aktuelle investeringsmuligheten uforandret. Investors økte risiko er utelukkende knyttet til størrelsen på investert beløp og hvordan denne er finansiert med hhv gjeld og egenkapital. De med særlig innsikt i faget vil se at dette er en enkel variant av Miller & Modigliani-teoremet.

Av eksempelet fremgår det at jo lavere risiko det er på den underliggende investeringen, og jo høyere forventet avkastning er på denne i forhold til lånerenten, jo større rom er det for å ha en høyere gearing.  Warren Buffet er en investor som i stor grad etterlever en slik investeringsstrategi. I stedet for å investere i selskaper med kombinasjonen høy avkastning/høy risiko, så benyttes heller en finansielt gearet kapital til å investere i solide selskaper med forholdsvis lav risiko.

It ain’t what y…

It ain’t what you don’t know that gets you into trouble. It’s what you know for sure that just ain’t so.

Mark Twain

It’s far better…

It’s far better to buy a wonderful company at a fair price than a fair company at a wonderful price.

Warren Buffet

De levende døde i Private Equity

Der markedets krefter råder er det ofte nådeløst hvis man ikke leverer. Dette gjelder ikke minst innen Private Equity. Har man først havnet blant de “levende døde”, så er man oftest fortapt.

The Economist: Zombies at the gate

Solow-modellen og økonomisk vekst

Leksjon 1: Introduksjon

Leksjon 2: Komparativ statistikk

Leksjon 3: Avsjekk av modellen mot faktiske data 

Leksjon 4: Produktivitet

Boligboble i Kina

Med et Europa i knestående og et USA i starten av en skjør gjeninnhenting, så er det siste verden trenger at det brister en kinesisk boligboble med realøkonomiske konsekvenser.

Video: China’s real estate bubble

Venture

Venture

I ly av offentlige reguleringer

Hvis man driver forretning, så vil et av de smarteste stedene å legge sin virksomhet være der hvor man kan være i ly av offentlige reguleringer. Mange private formuer har fått et hyggelige bidrag fra slike posisjoner, som oftest på bekostning av forbrukerfellesskapet.

Siste bransje som skal begunstiges med det offentliges beskyttende hånd er bokbransjen, ved at det gjennom en ny boklov skal etableres et prisgulv for nye bøker.

Hvis man skulle være i tvil om hvem som vil være vinnerne og taperne med et slikt prisgulv, så kan følgende link gi en god illustrasjon.

Det er bare å gratulere forlag og bokhandlere. Det bokkjøpende publikum lar seg imidlertid neppe forlede av argumentene om “sunne konkurranseforhold” og “forhindre misbruk av markedsmakt”.

Billigere enn gratis

Link: Google Redefines Disruption: The “Less Than Free” Business Model

Den normale forretningsmodellen er å ta seg betalt for det man har utviklet av produkter og tjenester. Konkurransefortrinn forsøkes etablert med strategier rundt kombinasjoner av pris og kvalitet.

I den senere tid har det kommet flere eksempler på forretningsmodeller som tilbyr gratis produkter og tjenester. Facebook er et nærliggende eksempel, hvor tjenesten tilbys gratis, og hvor inntekter hentes fra nettreklame. Hvis de alternative inntektskildene er tilstrekkelige til å dekke kostnadene, så er ‘gratis’ en kraftig forretningsmodell å bryne seg på hvis man er en konkurrent som er avhengig av betaling.

Google har imidlertid etablert en enda bedre forretningsmodell i markedet for operativsystemer for smarttelefoner, nemlig forretningsmodellen ‘billigere enn gratis’. Når produsenter av smarttelefoner skal velge operativsystem til sine modeller, så er alternativet fra Google ikke bare at Android kan lisensieres gratis, men også at telefonprodusenten gis en splitt i de reklameinntektene som Google får fra søk som gjøres fra de aktuelle telefonene. Telefonprodusentene får dermed i realiteten betalt for å velge Android. Foruten selve operativsystemet får de også andre Google-utviklede applikasjoner, som kart-tjenester, søkemoter mm. Bakgrunnen for at Google kan bruke en slik fortretningsmodell, er at alternative inntekter genereres gjennom en ytterligere styrket posisjon i det mobile søkemarkedet.

Kina utgjør nå det hurtigst voksende markedet for smart-telefoner, og over 50% av de smart-telefonene som selges i Kina er i den lavere priskategorien. Hvordan Googles ‘billigere enn gratis’ forretningsmodell har fungert kan vel best illustreres med følgende grafisk fremstilling:

Googles posisjon som eier av infrastruktur og informasjon vil være en like viktig strategisk posisjon i fremtiden, og for konkurrentene vil det være like utfordrende å konkurrere med billigere enn gratis.

Trenerbloggen

Fotballfaglig hjelpeverktøy for trenere av CSK J17

ZeroHedge News

Med skråblikk på samfunn og økonomi.

Med skråblikk på samfunn og økonomi.

The Tell

The Markets News and Analysis Blog