Fri Arena

Optimal økonomisk ulikhet

De fleste er enig i at den samlede verdiskapingen i en økonomi er størst hvis det er en viss grad av ulikhet i hvordan denne verdiskapingen fordeles. Økonomisk ulikhet skaper et insitament til å arbeide hardt og å ta risiko.

Spørsmålet er imidlertid hvor stor økonomisk ulikhet som er optimal. 

Få er også uenig i at hvis likheten er for stor, så vil individets motivasjon for å legge ned en ekstraordinær innsats være begrenset. Årsaken er at individet i liten grad vil beholde det økonomiske resultatet av denne innsatsen selv, fordi den skal fordeles på alle andre for å opprettholde likheten. Konsekvensen for økonomien som helhet blir at denne begrenses, og at det kan oppstå spenninger i befolkningen. Spesielt hvis det er mulig å sammenligne befolkningens økonomiske situasjon med andre. Kommunismens fall på 80-tallet er trolig det beste eksemplet på dette.

Hvis den økonomiske ulikheten er for stor, så er dette også negativt for verdiskapingen. Dette kan vi se tendenser til i USA, som har størst ulikhet av alle rike land.

For første gang siden finanskrisen startet, så har fallet i amerikanske husholdningers inntekt stoppet opp. Den økonomisk veksten har imidlertid vært positiv i en lengre periode, men denne veksten er veldig skjevt fordelt. 95% av den økonomiske gjeninnhentingen har tilfalt de 1% rikeste amerikanerne.

Denne voksende ulikheten er en utvikling som har gått de siste 30-40 år.

Den største faren er hvis ulikhet i resultat gir ulikhet i muligheter for neste generasjon. Mye tyder på at man kan se tendenser til dette i USA. Forskjeller i resultater på skoletester mellom fattige og rike øker, noe som indikerer at sistnevnte gruppe drar fordeler av sin økonomiske og sosiale posisjon. I tillegg så har studiavgifter ved de beste amerikanske universiteter økt kraftig, og derved blitt et økonomisk hinder for mange. For en nasjon er dette uheldig, da man ikke får utnyttet den samlede mengden talent i befolkningen.

Mye tyder på at USA har har for stor økonomisk ulikhet i sin befolkning, selv om man måler etter egen målestokk.

Europa tilbake i pluss

Europa er i andre kvartal tilbake med positiv økonomisk vekst etter 18 måneder med tilbakegang. Motoren for gjeninnhentingen er Tyskland, som er det eneste europeiske landet som har gjenreist sitt BNP-nivå fra nivået før finanskrisen (+ 2%).

http://www.economist.com/news/finance-and-economics/21583650-recovery-last-no-revelation-mirabile-dictu?frsc=dg%7Cd via @theeconomist

Den norske økonomiske gullalderen

De siste ti årene har vært en gullalder for norsk økonomi. Sterk prisutvikling på norske eksportvarer, først og fremst olje og gass, og svak prisutvikling på norske importvarer, først og fremst pga kostnadskutt ved overføring av vareproduksjon til Kina, har gitt et særdeles gunstig bytteforhold i norsk utenrikshandel. Volumendringer i eksport- og importtallene forklarer i mindre grad situasjonen.

Det er signaler som tyder på at årene fremover ikke skal bli like gullkantede. Prisnivået på gass forventes å gå ned i takt med utbredelsen av den såkallte skiferrevolusjonen, og kostnadsnivået i Kina forventes å øke.

Norsk økonomi går spennende tider i møte. Det er ikke sikkert vi kan tillate oss den samme inntektsveksten i årene fremover.