Den norske velstandsreisen

Serien ‘Hvem tror du at du er’ på NRK1, hvor kjente norske personligheter graver tilbake i sine slektsrøtter, er ikke bare god underholdning, men belyser også på en god måte hvilken fantastisk velstandsutvikling vi har hatt i Norge. Med gripende personlige historier i en hverdagslig ramme får vi en innsiktsfull leksjon i sentrale sosialøkonomiske sammenhenger. I disse dager hvor nybegrepet ‘naving’ kanskje er blitt et symptom på mange av velstandsutfordringene vi står overfor, gir dette viktige perspektiver for bedre å forstå vår samtid. 

Som serien viser så skal vi bare få generasjoner bakover i tid, før vi ser at det å dekke de grunnleggende behov var det som dominerte hverdagen til folk. Det å sørge for levelige boforhold og mat på bordet for familien var utfordringer store nok når man hadde en tallrik barneflokk. Mange av historiene forteller også om menn som velger minste motstands vei og stikker fra familien. Den gjenværende mor blir alene med å bære byrdene, og familien dras ytterligere ned i fattigdommens harde grep. 

Den økonomiske veksten vi har hatt i Norge de siste hundre år har selvsagt mange forklaringer. For å forstå disse er begrepet ‘verdiskaping’ sentralt. Det representerer både en verdistørrelse på hvor mye som skapes og en verdistørrelse på hvor mye som kan etterspørres. I litt forenklede termer: hvis en persons dagsverk selges til 100, så er dette også den verdien som den samme personen kan benytte til å dekke sine behov. Dekkes de grunnleggende behov for 80, så er det 20 igjen for annen anvendelse. For både individ og nasjon er det viktig at så mye som mulig av talent og kapasitet forløses til verdiskaping. Likeså er det viktig at de metoder og prosesser som benyttes sammen med arbeid og kapital er gjenstand for en løpende utvikling, slik at man hele tiden evner å øke verdiskapingen fra samme mengde arbeid og kapital. 

Hva er så forklaringen på den sterke veksten i verdiskapingen i Norge? 

Utvikling av metode og prosess er nært knyttet til de resonnementer som ble gitt i forhold til flittighet. På samme måte som vi har hatt en kulturell oppfordring til å jobbe hardt, så har det vært tilsvarende oppfordring i forhold til å gjøre ting på en bedre måte (forbedring) og på en alternativ måte (innovasjon). Begge deler gir store bidrag til verdiskapingen. 

De ekstra verdier vi er tilført gjennom utvinning av de olje- og gassreserver som ble funnet på den norske kontinentalsokkelen på slutten av 60-tallet, har hatt en særskilt betydning for den økonomiske utvikling i Norge. Til tross for den store verdien som denne ekstragevinsten vil representere enda i mange år, så er det vår base av arbeid, kapital og produktivitet som utgjør vårt langsiktige grunnlag for verdiskaping. 

Utviklingen i Norge de siste hundre år viser at man best bekjemper fattigdom, både nasjonalt og internasjonalt, ved å legge til rette for størst mulig verdiskaping. Jo mer man skaper av verdier til fordeling, jo lettere er det å fordele. 

Fordeling av verdier som skapes er derimot i større grad et politisk spørsmål, og det er det demokratiske grunnlaget i landet som bestemmer hvordan verdier vil bli fordelt. Befolkningen i land med tilnærmet samme demokratiske nivå, kan variere ganske mye i sitt syn på hva som er en riktig fordeling. For eksempel har det demokratiske flertall i USA et ganske forskjellig syn på hvordan verdier skal fordeles, enn hva det det tilsvarende flertall i Norge har. Det er selvfølgelig ikke slik at det amerikanske folk, alternativt det norske folk, på noen måte er noe bedre eller dårligere enn andre. 

Utfordringer oppstår imidlertid hvis mengden verdier som skapes i et land avhenger av hvordan det demokratiske flertall innretter fordelingen av de verdier som skapes. Derom strides imidlertid fortsatt både leg og lærd.

Da er man i gang

Lenge har man gått svanger med å begynne å blogge. Det er som oftest lettest å finne argumenter mot ting, men nå er man i gang.

Man gjør dette for egen del, og ikke fordi man tror at verden har gått glipp av et skrivetalent. Det gir først og fremst en mulighet til å ta en større del i den spennende utviklingen som skjer i den nettbaserte verden. Man vil være med, ikke sitte på utsiden. Likeledes kan man sette ord på ting som engasjerer, for seg selv og kanskje for de som eventuelt skulle være interessert.