Nye og gamle penger

Kalle Moene, økonomiprofessor ved UiO, hadde noen interessante refleksjoner i en nylig kronikk i DN om at sosialdemokratiet i et nyrikt Norge kanskje er blitt offer for sin egen suksess.

For hundre år siden utgjorde arv (gamle penger) opptil 90% av livsinntekten for de bemidlede i samfunnet. Nye generasjoners muligheter var derfor i stor grad bestemt av foreldrenes posisjon, med mindre man greide å gifte seg inn i formuer.
Gjennom hele det forrige århundre har Norge hatt en økonomisk vekst som har favnet bredt i befolkningen. Dette bl.a. som følge av at muligheten til utdanning er gjort uavhengig av foreldres økonomi, og at kunnskap og kompetanse har hatt en økende betydning for verdiskaping i samfunnet. Nordmenns livsinntekt de siste hundre år har derfor i større og større grad vært bestemt av arbeidsinntekt (nye penger).

Tradisjonelt sett så har høyresiden i større grad enn venstresiden vært forsvarere av gamle fremfor nye penger, og derav vært større forkjempere for lave skatter på bl.a. formue og arv enn på arbeidsinntekt.

Den sterke og bredt fordelte økonomiske veksten i et oljerikt Norge har gjort at gruppen bemidlede er blitt større og større. Flere og flere er opptatt av de gamle pengene som neste generasjon skal arve, og stemmer på partier som beskytter disse pengene.

Paradokset som Moene lanserer er besnærende.  Jo mer vellykkede resultater sosialdemokratiet skaper ved at nye formuer kan skapes gjennom arbeidsinntekt, jo flere høyrevelgere tilkommer i befolkningen.

Utfordringen for noen og enhver er å klare å se ut over seg selv.

Råvarefesten over

I følge Citigroup er “supersyklusen” for verdens viktigste råvarer over. En sammenhengende prisoppgang for råvarer i over ti år har ført til en betydelig overinnvestering i utvinningskapasiteten for en rekke råvarer. Moderate og tildels svake veksttall i verden gjør at Citigroup forventer at verden står foran en periode med overtilbud og lavere råvarepriser.

Innvandrere og verdiskaping i USA

I USA er innvandrere overrepresentert blant hvem som skaper nye arbeidsplasser i landet. Innbyggere født utenlands utgjør 1/8 av landets befolkning, mens de står bak 1/4 av nyopprettede hightech-selskaper.

Nye arbeidsplasser i hightech-selskaper har også større påvirkning på den samlede sysselsetting enn andre arbeidsplasser. For hver ny hightech-stilling vil det skapes ytterligere 4,3 stillinger i nærområdet på lang sikt. Denne multiplikatoren er tre ganger større enn for en arbeidsplass i industrisektoren.

Løpende tilførsel av kompetente og ressurssterke innvandrere har hatt stor innvirkning på den amerikanske økonomiske utviklingen. Politiske diskusjoner om å innskjerpe immigrasjonsreglene for å beskytte amerikanske borgeres posisjon i arbeidsmarkedet kan imidlertid fort vise seg å være en bjørnetjeneste.

(The Economist, 13. april 2013)

Afrika – et kontinent i vekst

I det siste tiåret har seks av de ti landene i verden med størst vekst vært afrikanske. Den delen av kontinentet som vokser sterkest er sub-Sahara, som har hatt en vekstrate på over 5% de siste tre årene. Nigeria og Kenya er de viktigste landene, med brukbart fungerende egenkapitalmarkeder med tilfredsstillende likviditet. For andre markeder i denne delen av Afrika er likviditeten svak.

(figur)

Investering bør gjøres gjennom regionale ETF’er eller aksjefond. Man investerer da i et kontinent som vil utvikle seg mot en økt regulering av økonomien, styrket rettssikkerhet, uavhengige sentralbanker og striktere regnskapsregler. Utsiktene for en slik utvikling er bedre enn tidligere.

De levende døde i Private Equity

Der markedets krefter råder er det ofte nådeløst hvis man ikke leverer. Dette gjelder ikke minst innen Private Equity. Har man først havnet blant de “levende døde”, så er man oftest fortapt.

The Economist: Zombies at the gate

Fiscal cliff og debt ceiling

Det er ikke alltid det er like lett å forstå alle ord og uttrykk som brukes av økonomene. Dette er begrepene fiscal cliff og debt ceiling forklart på en hverdagslig og billedlig måte.