Er den nordiske likheten et konkurransefortrinn?

Hvordan man lykkes i livet er avhengig av så mange ting. Vi liker å tro at hardt arbeid og talent er de vesentligste faktorene, sammen med den litt ubestemmelige faktoren flaks. Det siste er imidlertid litt vanskelig å forholde seg til, da det ligger helt utenfor vår kontroll. Talent ligger delvis også utenfor vår kontroll, da det er noe vi har med oss gjennom arv, men hvordan vi utnytter talentet ligger derimot klart innenfor vår kontroll. Det samme gjelder definitivt også faktoren hardt arbeid, som for de fleste av oss synes å ha størst betydning for hvordan livet vil forløpe. Heldigvis vil de fleste av oss si.

Det bør være liten uenighet om at man er tjent med at det organiserte samfunnet legger til rette for at man i størst mulig grad skal kunne få forløst hardt arbeid og talent. For individet vil innsatsen bli innkassert gjennom en høyere inntekt og et bedre liv. For landet som helhet, som er summen av individene, vil det gi en tilsvarende høyere nasjonalinntekt (BNP).

Hvordan de enkelte land har valgt å organiserer sitt samfunnet er imidlertid forskjellig, og en av disse forskjellene er hvilken grad av likhet mellom landets innbyggere man innretter seg på. Når både evne og vilje til å skape økonomiske verdier er ulikt fordelt i befolkningen,  så vil likhetsinnretningen i samfunnet måtte involvere en omfordeling gjennom skatter. Jo mer likhet man ønsker, jo mer verdier må flyttes fra de som skaper mest, til de som skaper minst. Overføringer andre veien har vi ikke hatt siden de gamle føydalsamfunnene, og da skjedde overføringen med våpen i hånd. Forklaringene til hvorfor landene forholder seg forskjellig til dette med ulikheter mellom innbyggerne er mange. Faktorer som ofte trekkes frem fra land med stor ulikhet er synet på individet og rettferdighet, samt at verdioverføring i seg selv hevdes å ha en reduserende effekt på den samlede verdiskapingen. Jo mindre individet får beholde av den verdi som skapes, jo mindre er han villig til å nedlegge av nødvendig arbeid og talent for å skape verdien. Faktorer som trekkes frem fra land med stor likhet er synet på fellesskapet og rettferdighet (motsatt rettferdighetsargument som over), og at ulikhet begrenser evnen til å få utløst talent og hardt arbeid fra alle deler av samfunnet.

Den økonomiske forskningen synes nå å ha gitt ytterligere fakta til det siste spørsmålet.

Økonomen Alan Krueger (rådgiver for Obama og professor ved Princeton University) introduserte i 2012 en grafisk illustrasjon av temaet kalt ’The Great Gatsby Curve’. Navnet på kurven henviser til F. Scott Fitzgeralds roman The Great Gatsby der den fattige hovedpersonen Jay Gatsby (født Gatz), klatrer på den sosiale stigen i miljøet på den nordlige kysten av Long Island.

Diagrammet viser sammenhengen mellom innteksmessig ulikhet og økonomisk mobilitet mellom generasjoner for ulike land.

Den horisontale aksen i diagrammet er et mål for økonomisk ulikhet kalt Gini-koeffisienten. Denne måles på en skala fra 0 til 1, der 0 er perfekt likhet (alle mennesker har samme inntekt), og 1 er perfekt ulikhet (en person har all inntekt). Den vertikale aksen av diagrammet er et mål for økonomisk mobilitet på tvers av generasjoner. Dette måles ved ’Intergenerational earnings elastisity (IGE)’, som er definert som den prosentvise forskjellen i et barns inntekt ved en 1 prosent forskjell i foreldrenes inntekt. En IGE på 0,4 betyr at hvis en far tjente 20 prosent mer enn en annen over deres levetid, vil den første fars sønn i gjennomsnitt tjene 8 prosent mer enn den andre fars sønn, og en IGE på 0,6 betyr at den første fars sønn ville tjene 12 prosent mer i gjennomsnitt enn andre fars sønn. Det vil si jo høyere IGE er, jo lavere er den økonomiske mobiliteten mellom generasjoner.

Som vi ser er sammenhengen i diagrammet sterk, med enn høy korrelasjon (R²=0,76). Det grunnleggende budskapet i The Great Gatsby Curve er at land som har et høyere nivå av inntektsulikhet på et tidspunkt (Gini-koeffisienten på den horisontale aksen), vil også tendere til å ha en mindre økonomisk mobilitet mellom generasjoner (IGE-forhold på den vertikale aksen).

En utvidet forklaring av sammenhengen mellom inntektsulikhet og lav økonomisk mobilitet, er at foreldre med høy utdanning, og derav også høy inntekt, i større grad fokuserer og oppmuntrer sine barn til også å satse på utdanning for å sikre seg et liv med økonomisk sikkerhet.

Et nærliggende spørsmål for forskerne å forfølge videre er om land med inntektslikhet har et konkurransefortrinn i forhold til land med ulikhet. Finnes det et optimalt nivå for likhet/ulikhet hvor verdiskapingen i samfunnet som helhet er størst?