Den største megatrend

Den største megatrend i verden er befolkningsveksten.

Fra 1950 til i dag er folketallet på jorda nesten tredoblet, fra 2,5 milliarder til 7,1 milliarder.

Denne eksplosive befolkningveksten medfører store utfordringer. Tilgangen på mat, energi og andre ressurser må øke så mye som den voksende befolkningen trenger. I 2050 er det estimert at vi må produsere 70% mere mat enn det vi gjør i dag.

En investeringsportefølje bør være eksponert i denne megatrenden.

Selve matproduksjonen synes åpenbar, men vel så mye virksomhet som har som formål å øke produktiviteten i matproduksjonen.

Hvordan man bør posisjonere seg på energisiden er litt mindre åpenbar.

Behovet for økt energiproduksjon frem til 2050 er tilsvarende som for mat. Verdens klimautfordringer gjør imidlertid at man bør finne andre energibærere til denne veksten enn de vi baserer oss på i dag, som foruten atomkraft er kull, olje og gass. Veksten i energiproduksjon bør i stedet komme fra energibærere som ikke produserer drivhusgasser, som sol, vind og vann. Problemet er imidlertid at det er langt dyrere å produsere energi fra disse energibærerne. Innføring av subsidier og avgifter på de ulike energibærerne for å vri den interne konkuransesituasjonen disse imellom har vært prøvd som en løsning på nasjonalt nivå, men dette er ikke en bærekraftig løsning på lang sikt med mindre det etableres en global enighet om både problem og felles løsning. Utsiktene for dette synes minimale. I dag dekkes for eksempel 65% av energiforbruket i Kina med kullkraft, og ingen viser spesielt stor interesse for å ta regningen for en alternativ men dyrere energiproduksjon.

Til nå har de som har satset sine penger på den fornybare energiproduksjonen hatt langt svakere avkastning enn de som har satset på ikkefornybar energi. Trolig vil dette vedvare en god tid fremover.

Aksjeanalytikeres prognoseevne

Finansavisen har for andre året satt sammen en portefølje ved årets start bestående av de fem selskapene med hhv flest kjøpsanbefalinger (” Popstjerner”) og flest salgsanbefalinger (“Dødsdømte”).

Som i 2012, så har porteføljen med de dødsdømte selskapene også i 2013 utkonkurrert popstjernene, med hhv 27% mot 2%. Til sammenligning så har Oslo Børs’ hovedindeks OSEBX steget med 23% i 2013.

Skal man investere i enkeltaksjer synes det bare viktigere og viktigere å kunne stille med tilstrekkelig kunnskap selv, og samtidig ha sin egen investeringsstrategi. Hvis ikke kan man like gjerne investere i indeksfond.

Obligasjonsmarkedet som finansieringskilde

Obligasjonmarkedet i Europa får en større og større betydning som finansieringskilde for bedriftene. Utviklingen blir godt hjulpet av skjerpede kapitalkrav for bankene gjennom Basel III-reglene.

Amerikanske selskaper har historisk finansiert seg med 70 prosent obligasjonsgjeld og 30 prosent banklån, men fordelingen i Europa har vært henholdsvis 20 og 80 prosent.

Trolig vil ikke omfordelingen ende på amerikanske nivå, men obligasjons markedet vil likevel styrke sin posisjon som finansieringskilde betraktelig.

Fed signaliserer nedtrapping av QE

Fed har vedtatt å trappe ned sine obligasjonskjøp (QE) med 12% fra januar 2014, og i sin helhet innen utgangen av 2014. Isolert en negativ nyhet, da et slikt bortfall av etterspørsel etter rentepapirer har vært forventet å gi økte markedsrenter.

Imidlertid har Fed samtidig vedtatt å holde styringsrenten nær null en god stund etter at arbeidsledigheten har gått under 6,5%.

Forventede renteøkninger synes derfor fortsatt å ligge et godt stykke frem i tid, og markedene reagerte derfor positivt på nyhetene fra Fed.

Turbulent i luftfarten

Stor kapasitetsøkning i det nordiske flymarkedet legger press på flyselskapenes inntekter.

Norwegian og SAS har forskjellig strategisk tilnærming til hvordan man skal løse utfordringen.

Selv om SAS har vært gjennom en runde med store kostnadskutt, så er primærstrategien å utvikle produktet til å forsvare en merpris. Tiltak som tas i bruk er f. eks. bonusprogram, fast track, lounger etc.

Norwegians strategiske tilnærming er derimot å ta ned kostnader i alle ledd for derigjennom å bli en kostnadsleder i bransjen. Tidligere har det vært stor fokus på selskapets store innkjøp av drivstoff vennlige fly. Nå pågår det en kamp om å få bestemme hvem som skal bemanne disse flyene, hhv høyt avlønnet personell knyttet til flyrutenes utfartsdestinasjoner (Norden) eller lavere lønnet personell knyttet til flyrutenes ankomstdestinasjoner (Asia).

De reisende synes i større og større grad å sette pris høyest på listen over faktorer som avgjør valg av flytilbud, spesielt i privatsegmentet. Perioden med røde tall i SAS kan dermed se ut til å kunne vedvare.

Forhandlinger

Alle forhandlinger skjer ut fra styrke.
Meg selv

Skift i oljesektoren

Hos de store oljeselskapene ser det nå ut til å pågå et strategisk skift, hvor man prioriterer lønnsomhet og utbytte fremfor investering og oppbygging av oljereserver. Det gjøres kutt i investeringsplaner samtidig som selskapenes portefølje av utvinniningsmuligheter reprioriteres med lønnsomhet som et enda sterkere kriterie.

En naturlig konsekvens av dette er at leverandørene til oljeselskapene opplever redusert etterspørsel. Først rammes seismikksektoren, og deretter andre sektorer. Både PGS og TGS har allerede levert flere resultatvarsler tidligere i år, og nå begynner resultatvarslene også å komme fra oljeservicesektoren, senest i går fra Subsea 7.

Det kan synes riktig å være forsiktig med eksponering mot sektorer som leverer til olje-verdikjeden.

B5, B1O, B20

Ting er ofte ikke så enkle som de kan se ut. Temaet biodrivstoff er et eksempel på det. Fra miljøvernsiden fremføres et stadig sterkere krav om å erstatte fossil diesel med biodiesel. Fastsetting av krav om at det skal være en andel biobasert drivstoff i diesel (f.eks. 5%, 10% eller 20%) vil naturlig nok fortrenge fossil drivstoff og dermed redusere utslippene av CO2.

Utfordringen er imidlertid at råvaren til biodrivstoff er biologiske produkter som enten er avfallsstoffer fra ulike deler av matindustrien eller som dyrkes frem spesifikt for å produsere biodrivstoff. Førstnevnte rårarekilde monner imidlertid i liten grad, slik at et biodieselkrav i stor grad vil måtte dekkes ved dyrking av egnede planter, f.eks. raps og sukkerrør. Dette vil imidlertid legge beslag på dyrket mark, som alternativt ville kunne blitt brukt til matproduksjon.

En studie FN har laget viser at hvis man innfører et krav om at 10% av fossil diesel skal erstattes av biologisk diesel, så vil det beslaglegge 8-10% av all dyrket mark på jorden. I forbindelse med et forslag om å øke andelen biodiesel fra 5% til 7% i EU, ble det beregnet at alternativet var at 68 millioner mennesker kunne få maten de trengte.

Som sagt. Ting er ofte ikke så enkle som de kan se ut.

Trenerbloggen

Fotballfaglig hjelpeverktøy for trenere av CSK J17

ZeroHedge News

Med skråblikk på samfunn og økonomi.

Med skråblikk på samfunn og økonomi.

The Tell

The Markets News and Analysis Blog