Råvarefesten over

I følge Citigroup er “supersyklusen” for verdens viktigste råvarer over. En sammenhengende prisoppgang for råvarer i over ti år har ført til en betydelig overinnvestering i utvinningskapasiteten for en rekke råvarer. Moderate og tildels svake veksttall i verden gjør at Citigroup forventer at verden står foran en periode med overtilbud og lavere råvarepriser.

Innvandrere og verdiskaping i USA

I USA er innvandrere overrepresentert blant hvem som skaper nye arbeidsplasser i landet. Innbyggere født utenlands utgjør 1/8 av landets befolkning, mens de står bak 1/4 av nyopprettede hightech-selskaper.

Nye arbeidsplasser i hightech-selskaper har også større påvirkning på den samlede sysselsetting enn andre arbeidsplasser. For hver ny hightech-stilling vil det skapes ytterligere 4,3 stillinger i nærområdet på lang sikt. Denne multiplikatoren er tre ganger større enn for en arbeidsplass i industrisektoren.

Løpende tilførsel av kompetente og ressurssterke innvandrere har hatt stor innvirkning på den amerikanske økonomiske utviklingen. Politiske diskusjoner om å innskjerpe immigrasjonsreglene for å beskytte amerikanske borgeres posisjon i arbeidsmarkedet kan imidlertid fort vise seg å være en bjørnetjeneste.

(The Economist, 13. april 2013)

Afrika – et kontinent i vekst

I det siste tiåret har seks av de ti landene i verden med størst vekst vært afrikanske. Den delen av kontinentet som vokser sterkest er sub-Sahara, som har hatt en vekstrate på over 5% de siste tre årene. Nigeria og Kenya er de viktigste landene, med brukbart fungerende egenkapitalmarkeder med tilfredsstillende likviditet. For andre markeder i denne delen av Afrika er likviditeten svak.

(figur)

Investering bør gjøres gjennom regionale ETF’er eller aksjefond. Man investerer da i et kontinent som vil utvikle seg mot en økt regulering av økonomien, styrket rettssikkerhet, uavhengige sentralbanker og striktere regnskapsregler. Utsiktene for en slik utvikling er bedre enn tidligere.

Gamechange for PC-markedet?

I følge nylig publiserte tall fra analyseselskapet IDC, så hadde salget av PC’er i verden sitt kraftigste fall i 3. kvartal 2013, siden selskapet startet sine målinger i 1994.

Growth PC sales

Trenden i salget av PC’er er negativ, og prognosene fremover er i følge selskapet ikke positive. PC Market Forecast to Decline for a Second Consecutive Year in 2013.

Årsaken til nedgangen er at forbrukere, som historisk har stått for omtrent halvparten av alle PC kjøp, i større grad har gått over til brett og smarttelefoner. I bedriftsmarkedet er imidlertid veksttakten som før, enn så lenge. Spørsmålet er i hvilken grad bedriftene vil følge den utvikling som synes å skje i forbrukermarkedet.

PC-produsenter som HP og Dell påvirkes klart negativt av utviklingen. Det samme gjelder ulike HW- og SW-produsenter som først og fremst leverer i PC-markedet, f.eks. Intel og Microsoft.

Oljen og norsk velstandsutvikling

Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt nylig en tale på Harvard Kennedy School (“Monetary policy and wealth management in a small petroleum economy”), hvor han bl.a. illustrerte den norske velstandsutviklingen knyttet til oljefunnet i 1969 på en god måte.

Norwegian prosperity development

Figuren viser det relative inntektsnivået mellom Norge og Sverige. Frem til 1969, da det ble funnet olje i den norske delen av Nordsjøen, var dette inntektsnivået stabilt. Siden da har det norske inntektsnivået steget markant, først og fremst knyttet til de store inntekter fra oljeutvinningen.

Norwegian exports

Oljevirksomhetens økende dominans i norsk økonomi gjør også at petroleumsprodukter nå utgjør mer enn 50 prosent av norsk eksport. Denne konsentrasjonen rundt en næring gjør imidlertid at Norge blir mer sårbar for mulige fremtidige prissjokk på olje og gass.

Tre regler for å skape et suksessfullt selskap

I årets april- utgave av Harvard Business Review (HBR Reprint R1304J) beskrives en stor statistisk studie som er gjort av børsnoterte amerikanske selskaper for å finne ut om det eventuelt er noen fellestrekk som går igjen hos suksessfulle selskaper.

For å filtrere bort statistisk støy, f.eks. at suksess er oppnådd mer av tilfeldigheter og flaks, så har man brukt den største databasen som har vært å oppdrive for formålet, med mer enn 25.000 selskaper børsnotert i perioden 1966-2010.

Suksess er definert ved langsiktig rentabilitet på totalkapitalen (ROA – return on assets). Selskapene er rangert etter langsiktig ROA, og de 10% med høyest langsiktig ROA er kategorisert som ‘Miracle workers’ og de påfølgende 20-40% som ‘Long runners’. De resterende er lagt i kategorien ‘Average Joe’.

I studien er det gjort undersøkelser av en rekke “klassiske” forhold som ofte blir fremhevet i ledelseslitteraturen som strategiske suksessfaktorer, uten at man har funnet noen signifikante sammenhenger for de fleste av disse. I følge forfatterne er det kun sammenheng mellom et fåtall strategiske faktorer og den suksess som oppnås. Forfatterne oppsummerer disse sammenhengene i tre regler:

  1. Better before cheaper (det er bedre å konkurrere ved differensiering enn på pris)
  2. Revenue before cost (prioriter å øke inntektene fremfor å redusere kostnadene)
  3. There are no other rules (innrett alt på å følge regel 1 og 2)

Med få unntak har de suksefulle selskapene fulgt disse prinsippene ved alle sentrale beslutninger. I artikkelen beskrives disse reglene mer utførlig, samtidig som det brukes eksempler fra studien.

Kypros – et eksempel for fremtidig løsning av bankkriser i Europa

En enkel beskrivelse av kilden til bankkrisen på Kypros er at landets to store banker tiltrakk seg store innskudd fra utlandet, som de så brukte til å investere i greske statsobligasjoner og å gi lån til greske selskaper. Denne aktiviteten påført bankene betydelige tap, og de ble som følge av dette betalingsudyktige overfor sine kreditorer. En ganske klassisk bankkrise med andre ord.

Selv om Kypros’ finanssystem er marginalt, så vil trolig den etablerte løsningen av landets bankkrise ha vidtrekkende betydning, ved å stå som modell for hvordan man i fremtiden kan løse tilsvarende og større bankkriser uten bruk av skattebetalernes penger og uten at det finansielle systemet havarerer.

Banken reddes ved først å skille ut dårlige lån og verdipapirer i en egen “bad bank”. På den måten kan den “normale” bankvirksomheten videreføres i den gjenværende banken. Underbalansen (tapet) som banken påføres gjennom nedskrivingen og utskillelsen av dårlige lån og verdipapirer, må dekkes av de usikrede kreditorene. Disse kreditorene er bl.a. innskytere med bankinnskudd større enn fastsatt garantibeløp (EUR 100.000 i EU). Selve dekningen skjer ved at de nevnte innskytere (og andre berørte fordringshavere) må konvertere deler av sitt innskudd til aksjer i banken. De vil dermed bli aksjonærer i banken. De tidligere aksjonærene vil få marginalisert sin eierandel gjennom utvanningseffekt fra konverteringen.

På den måten blir ingen skattebetalere belastet, og bankens normale og samfunnsviktige virksomhet kan videreføres.

Trenerbloggen

Fotballfaglig hjelpeverktøy for trenere av CSK J17

ZeroHedge News

Med skråblikk på samfunn og økonomi.

Med skråblikk på samfunn og økonomi.

The Tell

The Markets News and Analysis Blog